En nødvendig debatt og en umulig standard

oktober 4, 2007

Åpenhet og debatt sikrer vanligvis kvalitet. Nå er det coaching som debatteres, og det var på tide. Debatten knytter seg blant annet til hva coaching er, grensene for utøvelsen, kampen om markedet og merkevaren, og utviklingen av en norsk standard for coaching. Det siste har, ikke overraskende, vist seg å være et vanskelig, for ikke å si umulig arbeid . Standardiseringsforsøket er så langt lagt på is.  Professor Moxnes har meldt seg på banen og mener fenomenet «bare er tull» og at luften er i ferd med å gå ut av hele coaching-bransjen. Frode Dale kommenterer dette i en artikkel i Ukeavisen Ledelse, og i en mer inngående artikkel i Magma nr. 4, 2007 analyserer og drøfter Per Lauvås og undertegnede det samme fenomenet i artikkelen: Falske coacher – finnes de? Dette er en nødvendig debatt, og det vil opplagt tjene aktørene i coachingfeltet og den enkelte coach å ta denne debatten på alvor.

Reklamer

Aktuelt om mentoring

september 25, 2007

I nett-tidsskriftet Via Veiledning  er tema i nummer 12/2007 «Mentoring». Redaktøren Peter Plant presenter bredden i begrepet og aktiviteten, og relaterer dette særlig til en dansk virkelighet. Kan det vær riktig som han hevder at mentoren kan oppfattes som En alfaderlig figur som vejlederne har taget til sig. Og som politikerne også hælder deres hoveder til: Mentor er populær, fordi han hjælper de retningsløse med at finde vej og finde sig selv. I uddannelser, på arbejdsmarkedet. Og i livet.


«MENTOR A» i gang!

januar 16, 2007

Sjur 150107

Prosjektleder Sjur Wergeland (bildet) kunne ønske 50 mentorer, skoleadministratorer og høgskoleansatte velkommen til den offisielle oppstarten av «MENTOR A» på Quality Hotel Kr.sand 15. jan.Hvem er så mentorene som er valgt ut? I følge prosjektet er han/hun blant annet:

– En person som får protesjé (den som får veiledning) til å føle seg sett akseptert, anerkjent og utfordret.
– En erfaren og godt kvalifisert lærer/førskolelærer som gir veiledning i forhold til problemstillinger protesjeen oppfatter som viktige.
– En person med interesse for protesjeens faglige og personlige utvikling.

Les mer om MENTOR A her


Stinker guffent!

november 24, 2006

Det er Petter Scherven som hevder dette, og det er mentor han snakker om. På sett og vis har han vel rett. Ordet opptrer både her og der med svært skiftende innhold, og det brukes tidvis som et ”jåleord”.  At det kan lukte av det, og at det muligens kan råtne på rot, kan vi ikke utelukke. Verken ordet mentor eller praksisen mentoring bør da heller ikke gå fri for noen form for kritikk. Et ord garanterer ikke for noe som helst. Så lenge det ikke finnens noen norsk standard verken for begrepet eller praksisen, (- og vi får håpe at ingen heller kommer på tanken og utvikle en standard,) vil vi måtte leve med det faktum at det vil eksistere god og dårlig mentoring, gode og dårlige mentorer, bra og tvilsom mentorpraksis. Ingen eier mentor-begrepet! Kvaliteten måles hver gang en mentorsamtale finner sted.  Når man møter mentoring i sine ulike former kan det opplagt være vanskelig å skille ”skitt og kanel”, – men det er mulig lukte forskjellen!!!


«Mentor A» = veiledning av nyutdannede lærere

november 6, 2006

Det har begynt å røre seg i Agder. Nyutdannede lærere og førskolelærere har fått tilbud om en mentorordning ved navn MentorA. Det var i 1997, etter et vedtak i Stortinget, det ble satt i gang forsøk med veiledning av nyutdannede lærere. Lærerutdanningsinstitusjonene rundt i landet fikk tilbud om å søke om midler til forsøk, og det ble satt i gang forsøk i tre fylker. I 2003 ble det ble etablert en finansiering fra statens side med sikte på å få til et tilbud for nyutdannede lærere i samtlige fylker, og i skoleåret 2005-2006 har man fått dette til.

Det er stor forskjell mellom fylkene i både formen på opplegget og hvor mange som deltar. Det er likevel et gjennomgående trekk at opplegget fra de nyutdannedes ståsted har betydd enten samlinger med andre nyutdannede og lærere fra høgskole/universitet og/eller møter med lokal veileder. Tross forskjellene i oppleggene er det en gjennomgående vurdering at opplegget har en positiv verdi. Et stort flertall av både de nyutdannede, ledelsen ved de involverte barnehager og skoler og de lokale veilederne synes det opplegget de har vært igjennom har bidratt for de nyutdannede til å gi dem:
• Bedre evner til refleksjon over egen praksis og hva som fører til et godt læringsmiljø
• Tro på egne evner
• Bli bedre i håndtering og mestring av møtet med elevene/barna
• Bli bedre i håndtering og mestring av arbeidssituasjonen

Her kan du lese mer om Veiledning av nyutdannede lærere og her er SINTEF´s evalueringsrapport i sin helhet.


Truls og Ulla

oktober 27, 2006

Det er ikke mange som forsker innenfor feltet mentoring i Skandinavia, – og langt færre har disputert på tema. Truls Engström er imidlertid en av disse. Han arbeider ved Universitetet i Stavanger og har disputert på tema Individual Determinants of Mentoring Success. Jeg traff ham her om dagen og vi hadde en interessant samtale om bl.a. hvorfor fagfeltet er så lite synlig, mens salget av ”mentor-tjenester” er langt tydeligere. Vi har nok en jobb å gjøre. Kanskje bør vi snart treffe kollega Ulla Lindgren ved Universitetet i Umeå som har disputert på det samme tema, og som arbeider med mentoring i yrke og utdanning?
Her er eksempler på hva Truls og Ulla arbeider med.


Rekruttering av mentorer

oktober 9, 2006

Hvem kan eller bør være mentorer?
Kanskje er det ikke den første vi tenker på?
Kanskje er det all grunn til å gjøre noen kloke vurderinger før mentorene plukkes ut?

Det er en rekke forhold som påvirker utvelgelsesprosessen. Blant annet er det avgjørende om mentorene er interne eller eksterne. Det kan være at mentorene skal lønnes, kanskje er det en etablert kultur for at dette er en jobb for de eldste, – eller for lederne!

Murray, Margo og Owen (1991) går detaljert til verks og peker på åtte faktorer eller egenskaper en bør være på jakt etter i rekrutteringen av en mentor:  

  1. Høy sosial kompetanse. Se etter en person som liker å være sammen med andre og som både snakker og lytter.

  2. Kunnskap om arbeidsplassen/organisasjonen. Se etter en person som kjenner organisasjonen godt og som har gode kontakter og nettverk.

  3. God veiledningskompetanse. Se etter en person som allerede har vist gode kommunikasjonsferdigheter, som har håndtert en eller flere personer på en god måte.

  4. Fagkompetanse. Se etter en person som har kompetanse på det området protesjéen trenger og i tillegg har høy kompetanse på minst et annet felt.

  5. Status og prestisje. Finn en person som har tillit og respekt og som kan framstå som en modell.

  6. Personlig autoritet. Se etter en person som blir lyttet til og blir tillagt vekt.

  7. Villighet til å være ansvarlig for andres vekst. Se etter en person som oppfatter det meningsfullt å ta del i andres vekst og kompetanseutvikling

  8. Evne til å dele suksess. Se etter en person som snakker og handler som en team-builder. En person som har evne til å ”ta mentee i å lykkes”, en person som sier: ”prøv”!