Stinker guffent!

Det er Petter Scherven som hevder dette, og det er mentor han snakker om. På sett og vis har han vel rett. Ordet opptrer både her og der med svært skiftende innhold, og det brukes tidvis som et ”jåleord”.  At det kan lukte av det, og at det muligens kan råtne på rot, kan vi ikke utelukke. Verken ordet mentor eller praksisen mentoring bør da heller ikke gå fri for noen form for kritikk. Et ord garanterer ikke for noe som helst. Så lenge det ikke finnens noen norsk standard verken for begrepet eller praksisen, (- og vi får håpe at ingen heller kommer på tanken og utvikle en standard,) vil vi måtte leve med det faktum at det vil eksistere god og dårlig mentoring, gode og dårlige mentorer, bra og tvilsom mentorpraksis. Ingen eier mentor-begrepet! Kvaliteten måles hver gang en mentorsamtale finner sted.  Når man møter mentoring i sine ulike former kan det opplagt være vanskelig å skille ”skitt og kanel”, – men det er mulig lukte forskjellen!!!