De nedskrevne og formelle definisjonene av mentoring har gjerne sitt utgangspunkt og sin referanse til mer eller mindre formalisert mentoring. Men vi vet at begrepet på den annen side har en praktisk forankring i dagliglivet, da gjerne mer som en naturlig prosess, en måte vi lever og lærer på. En person investerer tid, energi og personlig engasjement i å støtte og hjelpe en annen person. Disse naturlige mentorene trenger ikke å bli instruert i sin rolle. De fyller den og forholdet mellom de to utvikler seg naturlig.
Det er med utgangspunkt i disse perspektivene det har etablert seg to fremherskende ”skoler” innenfor mentoring. Det ene standpunktet er at mentoring kan bli organisert og iscenesatt, det andre at mentorrelasjonen bare oppstår tilfeldig og vil oppleves av noen få, heldige mennesker (Murray, 2001). Det er i dag færre representanter for de som hever at mentoring må være uformell og spontan og som forfekter at man ikke kan organisere seg til fram til god mentoring. Men stadig er det dem som hevder at den planlagte og tilrettelagte mentoringen mangler en kritisk og magisk ingrediens. Fury hevder at mentoring må bygge på ”the mysterious, chemical attraction of two people” (Murray, 2001,s. 6). En toårig studie later til å støtte denne oppfatningen og konkluderer med følgende: ”Mentoring… Seems to work best when it is simply `allowed to happen´ ” (ibid s. 6).
På den annen side ser det ut til at den økende bruken av strukturerte mentorforløp indikerer at formelle ordninger har sin klare styrke. En rekke studier (Clutterbuck og Ragins, 2002, Phillips m.fl. 2001, Murray 2001, Benabou & Benabou 2000) bekrefter at en viss grad av organisering og struktur er nødvendig, men at gode ordninger må åpne for fleksibilitet og tilpasses den enkelte protesjés og mentors behov.
Mellom den helt formell og den utformell mentoringen er det glidende overganger og en kan antydningsvis skille mellom flere ulike mentorformer (Bl.a. Apegga, 2003, Lacey, 2001, Brandi m.fl., 2004)
- Men hvordan skal en ivareta det beste fra begge tradisjoner?
- Finnes det gode kombinasjoner?
- Har noen erfaringer med eller tanker om en “optimale-miks” av formell og uformell mentoring?
