En nødvendig debatt og en umulig standard

Åpenhet og debatt sikrer vanligvis kvalitet. Nå er det coaching som debatteres, og det var på tide. Debatten knytter seg blant annet til hva coaching er, grensene for utøvelsen, kampen om markedet og merkevaren, og utviklingen av en norsk standard for coaching. Det siste har, ikke overraskende, vist seg å være et vanskelig, for ikke å si umulig arbeid . Standardiseringsforsøket er så langt lagt på is.  Professor Moxnes har meldt seg på banen og mener fenomenet “bare er tull” og at luften er i ferd med å gå ut av hele coaching-bransjen. Frode Dale kommenterer dette i en artikkel i Ukeavisen Ledelse, og i en mer inngående artikkel i Magma nr. 4, 2007 analyserer og drøfter Per Lauvås og undertegnede det samme fenomenet i artikkelen: Falske coacher – finnes de? Dette er en nødvendig debatt, og det vil opplagt tjene aktørene i coachingfeltet og den enkelte coach å ta denne debatten på alvor.

Aktuelt om mentoring

I nett-tidsskriftet Via Veiledning  er tema i nummer 12/2007 ”Mentoring”. Redaktøren Peter Plant presenter bredden i begrepet og aktiviteten, og relaterer dette særlig til en dansk virkelighet. Kan det vær riktig som han hevder at mentoren kan oppfattes som En alfaderlig figur som vejlederne har taget til sig. Og som politikerne også hælder deres hoveder til: Mentor er populær, fordi han hjælper de retningsløse med at finde vej og finde sig selv. I uddannelser, på arbejdsmarkedet. Og i livet.

“MENTOR A” i gang!

Prosjektleder Sjur Wergeland (bildet) kunne ønske 50 mentorer, skoleadministratorer og høgskoleansatte velkommen til den offisielle oppstarten av “MENTOR A” på Quality Hotel Kr.sand 15. jan.Hvem er så mentorene som er valgt ut? I følge prosjektet er han/hun blant annet:

- En person som får protesjé (den som får veiledning) til å føle seg sett akseptert, anerkjent og utfordret.
- En erfaren og godt kvalifisert lærer/førskolelærer som gir veiledning i forhold til problemstillinger protesjeen oppfatter som viktige.
- En person med interesse for protesjeens faglige og personlige utvikling.

Les mer om MENTOR A her

Stinker guffent!

Det er Petter Scherven som hevder dette, og det er mentor han snakker om. På sett og vis har han vel rett. Ordet opptrer både her og der med svært skiftende innhold, og det brukes tidvis som et ”jåleord”.  At det kan lukte av det, og at det muligens kan råtne på rot, kan vi ikke utelukke. Verken ordet mentor eller praksisen mentoring bør da heller ikke gå fri for noen form for kritikk. Et ord garanterer ikke for noe som helst. Så lenge det ikke finnens noen norsk standard verken for begrepet eller praksisen, (- og vi får håpe at ingen heller kommer på tanken og utvikle en standard,) vil vi måtte leve med det faktum at det vil eksistere god og dårlig mentoring, gode og dårlige mentorer, bra og tvilsom mentorpraksis. Ingen eier mentor-begrepet! Kvaliteten måles hver gang en mentorsamtale finner sted.  Når man møter mentoring i sine ulike former kan det opplagt være vanskelig å skille ”skitt og kanel”, – men det er mulig lukte forskjellen!!!

“Mentor A” = veiledning av nyutdannede lærere

Det har begynt å røre seg i Agder. Nyutdannede lærere og førskolelærere har fått tilbud om en mentorordning ved navn MentorA. Det var i 1997, etter et vedtak i Stortinget, det ble satt i gang forsøk med veiledning av nyutdannede lærere. Lærerutdanningsinstitusjonene rundt i landet fikk tilbud om å søke om midler til forsøk, og det ble satt i gang forsøk i tre fylker. I 2003 ble det ble etablert en finansiering fra statens side med sikte på å få til et tilbud for nyutdannede lærere i samtlige fylker, og i skoleåret 2005-2006 har man fått dette til.

Det er stor forskjell mellom fylkene i både formen på opplegget og hvor mange som deltar. Det er likevel et gjennomgående trekk at opplegget fra de nyutdannedes ståsted har betydd enten samlinger med andre nyutdannede og lærere fra høgskole/universitet og/eller møter med lokal veileder. Tross forskjellene i oppleggene er det en gjennomgående vurdering at opplegget har en positiv verdi. Et stort flertall av både de nyutdannede, ledelsen ved de involverte barnehager og skoler og de lokale veilederne synes det opplegget de har vært igjennom har bidratt for de nyutdannede til å gi dem:
• Bedre evner til refleksjon over egen praksis og hva som fører til et godt læringsmiljø
• Tro på egne evner
• Bli bedre i håndtering og mestring av møtet med elevene/barna
• Bli bedre i håndtering og mestring av arbeidssituasjonen

Her kan du lese mer om Veiledning av nyutdannede lærere og her er SINTEF´s evalueringsrapport i sin helhet.